Schäferhundens rygg

«Man skal kunne sette en kopp med vann på ryggen til en schäferhund i trav, uten å spille en dråpe.»

Dette skal rasens grunnlegger, Max von Stephanitz, ha uttalt om schäferhundens rygg under bevegelse.

I dagens utstillingsring ville det blitt mye søl.

 

 

 

Hva gikk galt? De fleste er enige om at ryggen skal være rett, men hva er rett? Vannrett eller en skrå, rett linje? Og hva er egentlig ryggen?

 

Louis Donald er en bruks- (IPO) og utstillingsdommer (SV) fra Australia. Han har vært engasjert i rasen siden 1962. På hjemmesida si www.louisdonald.com skriver han informative, men også utfordrende og provoserende artikler om schäferhunden og dens utvikling. Han går grundig til verks i sine artikler, med mye tekst og flotte, forklarende illustrasjoner. Jeg vil anbefale schäferentusiaster, og særlig oppdrettere, å lese artiklene i sin helhet.

 

Uttdrag av Louis Donalds artikkel «Den faktiske ryggen hos schäferhunden». 

www.louisdonald.com/the-true-back-of-the-german-shepherd.html

 

Dette sier Max von Stephanitz om ryggen til schäferhunden: «Ryggen skal være av moderat lengde, rett, vannrett og sterk.» I rasestandarden har ordet «vannrett» blitt borte.

 

Dette sier dagens rasestandard om overlinjen: «Overlinjen går fra halsen og over den velutviklede manken og bakover i en myk linje lett hellende i forhold til horisontalen. Ryggen skal være sterk, kraftig og muskuløs. Lenden skal være bred, muskuløs og velutviklet. Krysset skal være langt og lett avfallende (ca. 23 grader til horisontalen) og går uten avbrekk over til haleansatsen. Schäferhunden er en traver. Lemmenes lengde og vinkler må være så avstemt til hverandre at hunden uten vesentlig forandring av rygglinjen kan skyve frem bakbena omtrent til midten av kroppen og strekke forbenet like langt fremover. Enhver tendens til overvinkling i bakparten reduserer fastheten og utholdenheten og derved bruksegenskapene. Ved riktig forhold i bygning og vinkling får hunden et
gangverk som forløper slik at bevegelsene skjer i jevn høyde over marken og gir inntrykk av uanstrengt bevegelse fremover. Med hodet rettet fremover og lett hevet hale, får denne jevne og rolige traver en myk buet overlinje fra ørespissene over nakken, den rette ryggen og frem til halespissen en myk, uavbrutt svinget linje.»

 

Louis Donald mener ryggen må deles opp i nakke, manke, thorax/brystrygg (den faktiske ryggen), lend/lenderygg og kryss for å forstå dens faktiske funksjon.

 

Tidlig på 70-tallet tok Dr. Rummel over for Dr. Funk som leder av Tysk Schäferhundklubb (SV).

 

En svak skråning av ryggen utviklet seg, forårsaket av en lett heving av det antiklinale området i ryggen. På schäferhunden blir den 11. (og minste) brystvirvelen kalt antiklinal virvel, fordi det er her virvlene endrer retning.

 

I 1976 ble disse ordene lagt til i rasestandarden: «Rygglinjen skal være lett fallende forfra og bakover.» Av ukjent årsak ble disse ordene fjernet noen år senere.

Dr. Funks Sieger Dido vd Werther Königsallee
Dr. Rummels Sieger Marko v Cellerland

 

Det Louis Donald synes er skuffende, er ikke den manglende interessen for når og hvorfor disse endringene kom, men det at det absolutt ikke er noen forståelse for hva disse forandringene faktisk gjør med hundens funksjon. Endringene i ryggen som vises på bildet av Marko, er ikke basert på noe annet enn estetikk og følelser.

 

Den mest betydningsfulle endringen i ryggen så langt

Manken er nå på nivå med ryggen (brystvirvlene). Den er høyere enn lenderyggen, men ikke høyere enn thoraxryggen (brystvirvlene). Lenderyggen, som tidligere var en sammenhengende, relativt vannrett linje i fortsettelsen av brystvirvlene, har nå alt fra en liten til en dyp bøyning nedover. Dens økte krumning nedover, har ført til et mer skråstilt bekken og ytterligere senket hofte- og knestillingen. Graden av vinkelen mellom thoraxryggen og lenderyggen, og om lenderyggen er bøyd eller relativt rett, bestemmer hvorvidt det er en jevn kurve eller vikel/homp i overgangspunktet. Hele ryggraden, fra nakke til kryss, er nå buet. Dette kan hevdes å være en form for medfødt spinal kyfose, populært kalt pukkelrygg. Dette kan føre til ryggproblemer pga et konstant press på undersiden av ryggvirvlene som er bøyd nedover. Det vil også føre til en dårligere utnyttelse av energien i trav. Max von Stephanitz skrev om schäferhundens rygg: «Ryggen skal være rett og kraftig. Krumning av ryggraden reduserer utholdenheten og hurtigheten, og er derfor et alvorlig handikap for effektivitet.»

 

Beslutningen om å fremme hunder som har en lenderygg med krumning nedover, og å øke genfrekvensen av genene som forårsaker dette, ble gjort på slutten av 1980-tallet. Med en innsnevring av populasjonens genbase ved hjelp av linjeavl og avlsmatadorer, var man fastlåst i dette på 2000-tallet. På kort tid gikk majoriteten av utstillingshundene fra å ha en rett lenderygg, til å ha en med krumning nedover. Dette kunne bare gjennomføres ved hjelp av en organisasjon med stor global inflytelse på rasen.

 

Dr. Rummel, president i SV fra 1971-82, kunngjorde at det kun var fire blodslinjer som skulle telle med videre i avlen. Kun hunder over disse linjene ville for fremtiden kunne forvente å bli høyt premierte. De fire hannhundene var Canto von der Wienerau, Quanto von der Wienerau, Mutz von der Pelztierfarm og Marko vom Cellerland. Særlig etterkommere etter de to første ble høyt premierte, og de hadde gjerne disse hannhundene flere steder i stamtavla.

Quanto von der Wienerau
Canto von der Wienerau
Marko vom Cellerland
Mutz von der Pelztierfarm

 

 

Louis Donald skriver: «Tidligere så jeg fornuften i å få det antiklinale området av ryggraden noe høyere, men det gikk helt ut av kontroll. Det burde ha stoppet på nivået til Marko vom Cellerland, men det gjorde det ikke.»

 

Heldigvis finnes det fortsatt mange hunder med rette, sterke rygger. Vi må bare evne å se dem og ta vare på dem for fremtidige generasjoner. En schäferhund som er høyt premiert på utstilling, trenger ikke nødvendigvis å være en godt bygd brukshund. En godt bygd brukshund beveger seg uanstrengt i trav med en fast, vannrett rygg. I stand skal ryggsøylen (brystvirvlene og lendevirvlene) ligge på en relativt vannrett linje uten knekker eller krumninger. En arbeidende brukshund har størst nytte av en rett, sterk rygg, ikke en fallende eller krum rygg som enkelte schäferentusiaster mener schäferhunden skal ha.

 

«Schäferhunden skal bedømmes ut fra sin evne til å utføre oppgaven den ble lagd for å utføre; Bedømmes som en brukshund, en langdistansetraver med en utrettelig utholdenhet, en beskyttelseshund.» Max von Stephanitz

error: Content is protected !!